Refleksjon rundt delemnet "Hensyn"

Leksjonen om hensyn tar først og fremst for seg det med å publisere bilder. Dersom du skal publisere et bilde er det et par ting du må ta hensyn til, og dette er at du må ha tillatelse fra:

• personen som har tatt bildet (eieren av bildet)



• personer som er i fokus i bildet (personvern)
  

Dette er noe jeg tror svært få personer tar hensyn til når det kommer til Internettsider som Facebook hvor de laster opp bilder av venner og bekjente uten å egentlig ha tillatelse fra dem. Bilder som ligger på Facebook er lett tilgjengelig for svært mange mennesker i hele verden. De kan lagre bilder som de kommer over der. Personene i bildet har ingen garanti for hvem som bruker bildene av dem, og hva de bruker bildene til.

Det er derfor veldig viktig å ha lover som beskytter mennesker som eier bildet og som er avbildet i det. Åndsverklova tar for seg rettene til eierne av bilder og andre verk, mens personvernsloven tar for seg rettene til mennesker som er blitt fotografert.

Det med å ta hensyn til både fotograf og personer i bildet er en stor utfordring i skolen. Skoler har ofte en hjemmeside (læringsplattform) hvor mange lærere synes det er "koselig" å publisere bilder fra forskjellige arrangement som blir arrangert på skolen. Men er dette noe de uten videre kan gjøre? Selvsagt er det ikke i strid med loven om opphavsrett da det er læreren som tar bildet og som publiserer det. Men kan læreren publisere bilder av elevene uten at elevene og elevenes foresatte gir tillatelse til dette? Det er vanskelig for lærerne å vite om elevene og foresatte synes det er greit at det blir lagt ut bilder av eleven på Internett. Datatilsynet har en oversikt over regler for publisering av bilder av barn og ungdom. Dersom barnet er under 15 år er det foreldrene som må samtykke i at bilder blir publisert, og dersom barnet er over 15 år, kan eleven selv gi samtykke til at bilder blir publisert.

Det læreren kan gjøre er å avklare med elever og foresatte i begynnelsen av året om de synes dette er ok eller ikke. Dette kan de gjøre ved å sende ut et skjema hvor eleven (dersom eleven er over 15 år) skriver under på at han eller hun synes det er greit at det publiseres bilder av han eller henne på Internett. Dersom eleven er under 15 år, må foresatte skrive under på skjemaet.

Når det kommer til klassebilder tatt av profesjonelle fotografer mener jeg at det er litt ulogisk at fotografen ene og alene skal ha opphavsrett til disse bildene. Skolene kjøper jo bildene, og da mener jeg at de også kjøper retten til å bruke disse til det de måtte ønske, som f.eks å publisere de på skolens hjemmesider.


Bildet med barna som lekte på lekestativet kunne jeg ikke publisert uten å ha fått tillatelse av Kjell Antvort da det er han som har tatt bildet og er faren til barna i bildet. Om det derimot var jeg som tok bildet og barna på bildet var elevene mine tenker jeg at jeg kunne publisert det siden en ikke kan se ansiktene og dermed heller ikke kan gjenkjenne barna på bildet. Det vil da ikke stride imot personvernsloven, og bildet kan publiseres uten tillatelse fra personene i bildet.

_________________________________________

Kilder:

Datatilsynet ( http://www.datatilsynet.no/templates/article____881.aspx )

Lyd 1 DKL 101

Jeg skal være ærlig å si at det å bruke lyd i undervisning ikke har vært noe jeg har tenkt på tidligere. Dette er noe av det jeg liker med dette kurset. Det åpner øynene våre for "nye og mer spennende" undervisningsmetoder.

Det er helt sikkert utallige ting man kan bruke lyd til i skolen, men no av det jeg har tenkt mest på er f.eks. å lage lydbok av en fortelling klassen har laget sammen. Eller det å bruke lyd til språklæring eller å øve inn lyder for de minste elevene som f.eks. sliter med å si r-lyden, s-lyden eller andre "vanskelige" lyder.

Da jeg gikk på grunnskolen kan jeg ikke huske at vi har brukt noe lyder i undervisningen i det hele tatt. Det nærmeste vi kom lydfiler var vel gjerne lydbøker, men det var svært sjelden de ble tatt i bruk. Når jeg kom på videregående var vi en sjelden gang (vi var der kanskje fire ganger i løpet av tre år på videregående) i blant på språklab i tysk- og engelstimene. På språklaben fikk vi lese inn en tekst og deretter høre teksten. Dette var helt nytt for meg, men jeg fant metoden svært læringsrik. En får høre hvordan en selv høres ut når en snakker et annet språk, og på denne måten lære hvilke ord en uttaler litt feil og hvilke ord en uttaler bra. Det å være på språklab kan altså være en veldig god undervisningsmetode, men da bør en kanskje være der litt oftere enn det vi var i løpet av tre år på videregående.

Det finnes sikkert mange andre måter en kan bruke lyd i undervisningen, men dette var noe av det jeg tenkte på nå.

Arbeid med regneark - Exel

I løpet av mine år i grunnskolen har jeg ikke vært borti mye arbeid med regneark. Først på videregående i økonomi-timene fikk jeg ta i bruk dette som verktøy til å sette opp budsjett og regnskap. Det å sette opp budsjett og regnskap er jo som dere skjønner en måte man kan bruke regneark. Men jeg vil også prøve å bruke det til å hjelpe elever med å øve inn gangetabellene. Faget jeg har valgt er altså matematikk, og klassetrinnet jeg valgte å ta for meg er 4. årstrinn.

Matematikkdelen i Kunnskapsløftet sier at elever etter 4.årstrinn skal kunne bruke den vesle multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar. (LK 06: 62)

Her ser en at elevene skal kunne gangetabellen opp til 10, også kalt den vesle multiplikasjonstabellen. I denne sammenheng ser jeg at regneark, i mitt tilfelle Microsoft Exel, kan være et svært nyttig hjelpemiddel i innøvingen av denne tabellen. En kan enkelt lage en gangetabell. La meg ta 1-gangen som utganspunkt. Da lager vi en tabell over 1-gangen, legger inn formler osv. Etter at tabellen er laget, kan elevene enkelt bare ved å bytte ut ett tall, få opp en helt annen tabell, f.eks 5-gangen.

Jeg har laget et eksempel i Microsoft Exel 2007. Det kan du finne her.

Med dette eksempelet får de vite med en gang om svaret er rett eller feil. Om de får rett, kommer det frem Flott i cellen bak der de svarer. Dersom de svarer feil, vil det stå Feil i cellen bak svaret deres, og de kan prøve på nytt. Selv om de vil øve på en annen gangetabell, trenger vi ikke endre på noen av formlene. Eleven må bare endre tallet i en celle, så forandrer hele tabellen seg, og eleven kan øve inn en ny gangetabell. Dette gjør Exel til et veldig lettvint hjelpemiddel når det kommer til å øve inn gangetabeller.

___________________________________________________

Kilder:

Kunnskapsdemartementet. 2006. Læreplanverket for Kunnskapsløftet.