Refleksjon rundt delemnet "Hensyn"

Leksjonen om hensyn tar først og fremst for seg det med å publisere bilder. Dersom du skal publisere et bilde er det et par ting du må ta hensyn til, og dette er at du må ha tillatelse fra:

• personen som har tatt bildet (eieren av bildet)



• personer som er i fokus i bildet (personvern)
  

Dette er noe jeg tror svært få personer tar hensyn til når det kommer til Internettsider som Facebook hvor de laster opp bilder av venner og bekjente uten å egentlig ha tillatelse fra dem. Bilder som ligger på Facebook er lett tilgjengelig for svært mange mennesker i hele verden. De kan lagre bilder som de kommer over der. Personene i bildet har ingen garanti for hvem som bruker bildene av dem, og hva de bruker bildene til.

Det er derfor veldig viktig å ha lover som beskytter mennesker som eier bildet og som er avbildet i det. Åndsverklova tar for seg rettene til eierne av bilder og andre verk, mens personvernsloven tar for seg rettene til mennesker som er blitt fotografert.

Det med å ta hensyn til både fotograf og personer i bildet er en stor utfordring i skolen. Skoler har ofte en hjemmeside (læringsplattform) hvor mange lærere synes det er "koselig" å publisere bilder fra forskjellige arrangement som blir arrangert på skolen. Men er dette noe de uten videre kan gjøre? Selvsagt er det ikke i strid med loven om opphavsrett da det er læreren som tar bildet og som publiserer det. Men kan læreren publisere bilder av elevene uten at elevene og elevenes foresatte gir tillatelse til dette? Det er vanskelig for lærerne å vite om elevene og foresatte synes det er greit at det blir lagt ut bilder av eleven på Internett. Datatilsynet har en oversikt over regler for publisering av bilder av barn og ungdom. Dersom barnet er under 15 år er det foreldrene som må samtykke i at bilder blir publisert, og dersom barnet er over 15 år, kan eleven selv gi samtykke til at bilder blir publisert.

Det læreren kan gjøre er å avklare med elever og foresatte i begynnelsen av året om de synes dette er ok eller ikke. Dette kan de gjøre ved å sende ut et skjema hvor eleven (dersom eleven er over 15 år) skriver under på at han eller hun synes det er greit at det publiseres bilder av han eller henne på Internett. Dersom eleven er under 15 år, må foresatte skrive under på skjemaet.

Når det kommer til klassebilder tatt av profesjonelle fotografer mener jeg at det er litt ulogisk at fotografen ene og alene skal ha opphavsrett til disse bildene. Skolene kjøper jo bildene, og da mener jeg at de også kjøper retten til å bruke disse til det de måtte ønske, som f.eks å publisere de på skolens hjemmesider.


Bildet med barna som lekte på lekestativet kunne jeg ikke publisert uten å ha fått tillatelse av Kjell Antvort da det er han som har tatt bildet og er faren til barna i bildet. Om det derimot var jeg som tok bildet og barna på bildet var elevene mine tenker jeg at jeg kunne publisert det siden en ikke kan se ansiktene og dermed heller ikke kan gjenkjenne barna på bildet. Det vil da ikke stride imot personvernsloven, og bildet kan publiseres uten tillatelse fra personene i bildet.

_________________________________________

Kilder:

Datatilsynet ( http://www.datatilsynet.no/templates/article____881.aspx )

Lyd 1 DKL 101

Jeg skal være ærlig å si at det å bruke lyd i undervisning ikke har vært noe jeg har tenkt på tidligere. Dette er noe av det jeg liker med dette kurset. Det åpner øynene våre for "nye og mer spennende" undervisningsmetoder.

Det er helt sikkert utallige ting man kan bruke lyd til i skolen, men no av det jeg har tenkt mest på er f.eks. å lage lydbok av en fortelling klassen har laget sammen. Eller det å bruke lyd til språklæring eller å øve inn lyder for de minste elevene som f.eks. sliter med å si r-lyden, s-lyden eller andre "vanskelige" lyder.

Da jeg gikk på grunnskolen kan jeg ikke huske at vi har brukt noe lyder i undervisningen i det hele tatt. Det nærmeste vi kom lydfiler var vel gjerne lydbøker, men det var svært sjelden de ble tatt i bruk. Når jeg kom på videregående var vi en sjelden gang (vi var der kanskje fire ganger i løpet av tre år på videregående) i blant på språklab i tysk- og engelstimene. På språklaben fikk vi lese inn en tekst og deretter høre teksten. Dette var helt nytt for meg, men jeg fant metoden svært læringsrik. En får høre hvordan en selv høres ut når en snakker et annet språk, og på denne måten lære hvilke ord en uttaler litt feil og hvilke ord en uttaler bra. Det å være på språklab kan altså være en veldig god undervisningsmetode, men da bør en kanskje være der litt oftere enn det vi var i løpet av tre år på videregående.

Det finnes sikkert mange andre måter en kan bruke lyd i undervisningen, men dette var noe av det jeg tenkte på nå.

Arbeid med regneark - Exel

I løpet av mine år i grunnskolen har jeg ikke vært borti mye arbeid med regneark. Først på videregående i økonomi-timene fikk jeg ta i bruk dette som verktøy til å sette opp budsjett og regnskap. Det å sette opp budsjett og regnskap er jo som dere skjønner en måte man kan bruke regneark. Men jeg vil også prøve å bruke det til å hjelpe elever med å øve inn gangetabellene. Faget jeg har valgt er altså matematikk, og klassetrinnet jeg valgte å ta for meg er 4. årstrinn.

Matematikkdelen i Kunnskapsløftet sier at elever etter 4.årstrinn skal kunne bruke den vesle multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar. (LK 06: 62)

Her ser en at elevene skal kunne gangetabellen opp til 10, også kalt den vesle multiplikasjonstabellen. I denne sammenheng ser jeg at regneark, i mitt tilfelle Microsoft Exel, kan være et svært nyttig hjelpemiddel i innøvingen av denne tabellen. En kan enkelt lage en gangetabell. La meg ta 1-gangen som utganspunkt. Da lager vi en tabell over 1-gangen, legger inn formler osv. Etter at tabellen er laget, kan elevene enkelt bare ved å bytte ut ett tall, få opp en helt annen tabell, f.eks 5-gangen.

Jeg har laget et eksempel i Microsoft Exel 2007. Det kan du finne her.

Med dette eksempelet får de vite med en gang om svaret er rett eller feil. Om de får rett, kommer det frem Flott i cellen bak der de svarer. Dersom de svarer feil, vil det stå Feil i cellen bak svaret deres, og de kan prøve på nytt. Selv om de vil øve på en annen gangetabell, trenger vi ikke endre på noen av formlene. Eleven må bare endre tallet i en celle, så forandrer hele tabellen seg, og eleven kan øve inn en ny gangetabell. Dette gjør Exel til et veldig lettvint hjelpemiddel når det kommer til å øve inn gangetabeller.

___________________________________________________

Kilder:

Kunnskapsdemartementet. 2006. Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

Øvingsoppgave, arbeid med redigering av bilder.

Bilde i breddeformat:










Dette er det originale bildet jeg tok. Motivet er ikke helt på midten, men det ligger ganske nært.









Her har jeg flyttet hovedmotivet i forhold til tredjedelsregelen. Her ser det ut som motivet er nærmere enn i det opprinnelige bildet. Jeg mener altså at motivet, altså hunden, kom mest til sin rett i det bildet hvor jeg plasserte motivet i forhold til tredjedelsregelen.

Bilde i kvadratisk format:












Her har jeg gjort bildet om til kvadratisk format. Her ser du også at motivet ikke er helt på midten, men det er nært nok.













Her har jeg plassert hovedmotivet etter tredjedelsregelen i det kvadratiske formatet. Også her ser man at motivet kommer nærmere enn den var i utgangspunktet.


Andre komposisjonsmessige virkemidler:










Her har jeg fremhevet skyggelagte og lyse områder i bildet. Jeg synes at motivet ble veldig fremhevet når jeg gjorde dette.










Her har jeg lagt motivet i bløtfokus. Da blir området rundt motivet uklart, mens selve hovedmotivet blir klart. På denne måten kommer det mer i fokus. Jeg synes det siste bildet fremhevet hovedmotivet mest. Resten av bildet kommer veldig dårlig med i dette bildet. I det første bildet derimot, kommer bakgrunnen også tydlig med, selv om hovedmotivet fremdeles er i fokus. Derfor likte jeg best det første bildet hvor jeg fremhevet de skyggelagte og lyse områdene i omgivelsen. Bildet er fremdeles likt det originale bildet. Det andre bildet derimot er ikke så veldig likt det originale bildet da hele bakgrunne på en måte blir "tatt bort".

Vurdering av bilde funnet på nettet:

Link til bildet finner du her.
Dette bildet har på en måte en horisontal linje i midten av bildet. Denne linjen fungerer som en symmetri. Motivet speiler seg over denne linjen. Skillet mellom vannet og land fungerer som den horisontale linjen. Fjellet og landskapet speiler seg over denne linjen og i vannet.

Jeg synes det var et veldig fint bilde. Jeg likte godt måten fotografen har fått med motivet i bildet, og fargene var svært fine. Fotografen har fått frem på en svært tydelig måte at det er et bilde som handler om høst.

Øvingsoppgave 2: Digitale tekster, plagiat

Den siste tiden har Internett blitt mer og mer vanlig i alle hjem. Dette er på veldig mange måter svært postitivt, men det følger også noen ulemper med Internettet. Tilgangen til Internettet gjør også at elevene får tilgang til tekster som er publisert på nettet. De kan altså levere inn andres produkter, eller deler av andres produkter. Det er vanskelig for lærere å oppdage plagiat, og derfor bør lærerne satse på å lære elevene om plagiat og kildebruk.

Det er viktig at elevene lærer at det å levere andres produkter er det samme som å stjele. For det er stjeling på lik linje som det å laste ned musikk ulovlig er å stjele. Det er viktig at lærerne bruker litt tid på å innføre elevene i kildebruk. Dersom de vil bruke deler av noen andres produkt, kan de føre opp kildehenvisninger. På denne måten respekterer de at det er noen andres produkt, men de får likevel bruke det i sin egen oppgave.

Det programmet som ble presentert i diskusjonen, Ephorus, kan muligens hjelpe lærerne til å ta elever som plagierer andres tekster. Men jeg tror også at dette programmet kan forebygge en del plagiering. Dersom elevene vet at læreren bruker et slikt program, kan det virke skremmende for elevene, og dette kan forhindre at elever prøver seg på slik juks. Likevel tror jeg ikke at det vil stoppe all plagiering. Noen elever vil kanskje likevel prøve seg på juks, enten fordi de er sent ute til en innlevering eller fordi de rett og slett mangler motivasjon til å jobbe med oppgaven sin.

Læringsressurser på Internett, øvingsoppgave 1

Jeg har veldig lite erfaring med bruk av IKT i undervisning og sånn generelt ellers også. Lærere som har litt greie på hvor man kan finne inspirasjon og oppgaver til de ulike fagene på Internett har en stor fordel. Man kan finne mye bra stoff hvis man leter. Jeg har lett litt, og funnet frem til tre sider jeg synes er svært gode å bruke i skolen.

Den første skolerelaterte internettsiden jeg vil nevne er naturfag.no. Dette er som dere ser en internettside som lærere som underviser i naturfag kan bruke. Når du kommer inn på siden, er det svært oversiktlig. Du kan velge mellom naturfag for ungdomsskolen, barneskolen eller naturfag i høyere utdanning. Går du inn på naturfag for barneskolen eller ungdomsskolen, kan du finne ulike læringsressurser, metoder og mye mer. Dette er altså en svært god side for naturfaglærere.

Den neste internettsiden jeg vil nevne er gyldendal.no. Her kan du gå inn på alle de forskjellige fagene, jeg har valgt matematikkfaget. Gyldendal.no/multi har mange nettoppgaver for 1-7 trinn. Oppgavene følger kapitlene i gyldendal sine lærebøker, Multi. Dette gjør at det blir lett for læreren og elevene å finne frem til aktuelle oppgaver. De går bare inn på sitt trinn, deretter finner de det kapitlet de holder på med, og jobber med oppgaver derfra. Dette er en fin ressurs for både lærerne og elevene.

Den siste siden jeg vil nevne er skolenettet.no. Dette er en side hvor du kan velge hvilket fag og også hvilket trinn du vil jobbe med. Her kan du finne læreplaner, spill og andre ressurser du måtte ønske. Dette er en side som er mer beregnet for lærere enn gyldendal sine sider føler jeg.

Det å jobbe med data i grunnskolen har jeg erfart er veldig lystbetont for elevene. De blir mer engsjerte og motiverte med en gang det kommer en datamaskin inn i bildet. Trolig er dette fordi eleven lengter etter en "avkobling" fra den "typiske" klasseromsundervisningen. Jeg har merket at elever blir mer positivt innstilt til oppgaver som de får jobbe med på datamaskiner. Dette mener jeg vi lærere bør utnytte for det det er verdt.


__________________________________________________

Kjelder:

http://www.naturfag.no/

http://www.gyldendal.no/

http://www.skolenettet.no/

Dataansvarlige i skolen

Fredag 18.09 diskuterte jeg og noen medstudenter hvilke krav en kan stille til IKT-ansvarlig på skolen og om det bør være en IKT-ansvarlig på skolen. Dette er hva vi kom frem til:
Øvingsoppgave 3.

DKL101NN, digitalplattform, datavirus

Hva er risikooppførsel i forhold til datavirus?


Nå når Internett er blitt mer og mer vanlig på datamaskinene i skolene, blir det viktig at både lærerne og elevene blir gjort oppmerksomme på farene med å få virus på datamaskinene. Ikke alle virus er like ødeleggenede, men de kan være til stor irritasjon for de som skal bruke maskinene senere. Derfor bør elever få en innføring i akkurat dette med faren for å få virus på maskinene. De bør få vite litt om hvordan virus kan bli overført til maskinene de bruker. Ved å klikke på linker som blir sendt dem på nettet, eller gå inn på useriøse Internettsider, kan det dukke opp mye rart på maskinene.

Skolene trenger gode virusprogram som kan oppdage og fjerne virus om de skulle dukke opp på maskinen. Om skolene ikke sørger for at datamaskinene har gode og oppdaterte virusprogrammer på datamaskinene, vil maksinene etterhvert bli fulle av virus. Dersom datamaskinene får mye virus, vil de jobbe mye saktere, og elevene og lærerne vil kanskje ikke ha så stor nytte av de. I verste fall, dersom maskinene får det rette viruset, kan de bli ødelagte. Datamaskiner kan med fordel brukes i undervisning, og det er derfor viktig at maskinene er brukendes, og at de har et oppegående virusprogram.