Avskjedsinnlegg

Au revoir studieblogg. Nå er jeg ferdig utdannet lærer, og har dermed ikke bruk for deg mer.
Vil benytte anledningen til å gratulere meg selv med vel gjennomført utdanning. Fire år på lærerhøyskole er nå over.

Nei, vent jeg skal jo gå et år til Ö Why??

Jaja, jeg får se på den lyse siden. Engelsk og RLE er jo ikke de verste fagene. Jeg er glad jeg sparte de til slutt.

Men studiebloggen tror jeg likevel kanskje har sett sitt siste innlegg for en veldig lang stund.
Takk for et... ehh... år sammen med deg min kjære studieblogg.

Over og ut.

IKT og tilpassa opplæring

Som vi alle som tar faget DKL i lærerutdanninga forhåpentligvis har skjønt nå, er IKT et svært nyttig hjelpemiddel i skolen. Dette gjelder både i vanlig undervisning og i tilpassa undervisning. Ved å bruke digitale verktøy, kan skolearbeid lettere tilpasses hver enkelt elev. Elever med for eksempel dysleksi, kan lettere skrive tekster med mindre skrivefeil dersom de får bruke riktig programvare. Dette kan være motiverende for elevene, da de oppnår en følelse av å mestre. Når de bruker digitale verktøy blir også det ferdige produktet mer ryddig. De slipper utstrykninger og rabling i teksten. De kan bare gå tilbake å rette på feilene underveis i skriveprosessen.

Utfordringen for lærerne er å vite akkurat hvilke program som egner seg for de ulike elevene. Ved å tidlig gjøre elevene kjent med digitale hjelpemidler, kan de lettere selv finne de verktøyene som passer dem best i sin læringsprosess. Det er mange grunner til at man bør ta i bruk IKT mer i skolene. For elever med lærevansker blir det som nevnt lettere å skrive tekster med få feil, det gir elevene betydningsfull mestring, elevene får også økt kompetanse innenfor IKT og de blir mer selvstendige og selvhjulpne. IKT er også et nyttig redskap til å tilpasse opplæringa for alle andre elevene i skolen. Også de sterke elevene. IKT gjør det mulig å differensiere arbeidsoppgaver i både nivå og tempo. Det vil si at elever som er sterke på skolen, kan få vanskeligere oppgaver, og eventuelt ekstra oppgaver, mens de elevene som ikke er så sterke, kan få enkelere oppgaver.

Som dere skjønner kan en oppnå mye ved å ta i bruk IKT i skolene. Det er et nyttig hjelpemiddel både for elevene og lærerne. Lærerne kan lettere tilpasse undervisningen og oppgaver til hver enkelt elev. Dette er en fordel også for elevene da de får oppgaver som er mer beregnet for deres evner.

Bridge Construction

Her er da Level 3 broa jeg klarte å bygge etter mye fikling og tenking. Kan trygt si at dette spillet ikke er et typisk spill for Anne-Marte. Ikke er jeg spesielt interessert i spill som innebærer at man må bygge ting, og spesielt ikke for minst mulig penger. Sims og lignende spill har igrunn aldri falt meg noe særlig i smak.

Som du sikkert skjønner brukte jeg en god del tid på å få til broene uten broken links. Og når jeg først fikk de til uten at de raste sammen ved testing, ble de, for å si det mildt, svindyre. Level 3 broa mi, som du ser på bildet ved siden av her, ble hele 14894 dollar dyr. Sjokkert? Jeg vet. Jeg eier nok ikke økonomisk sans. Jeg var igrunn så letta av å i det hele tatt klare å bygge en bro som stod gjennom testen, at jeg rett og slett ikke brydde meg om prisen på broa. Det ble veldig mye prøving og feiling før jeg endelig klarte å få en bro som stod oppreist. Dette er trolig fordi jeg ikke har interesse for bygging av broer. Ikke visste jeg at man trengte sånne stenger som går på skrå i tillegg til de som går rett opp.

Da min bedre halvdel fikk se hva jeg satt å holdt på med derimot, var han snar med å spørre etter linken, slik at også han kunne laste ned demoen. Det tok han ca 10 minutter å runde alle fem levelene. Ikke ble broene så alt for dyre heller. En ser tydelig at interessefelt kanskje spiller inn på hvor raskt man klarer å bygge broene. Han er nok mye mer praktisk anlagt enn hva jeg er.

Underveis i bygningsprosessen skal jeg være ærlig å innrømme at jeg holdt på å miste motet flere ganger. Jeg måtte derfor etterhvert ty til eksperthjelp for å få til den første broen, men når riktig tankegang var oppnådd, gikk de neste broene relativt smertefritt. Mens jeg holdt på med brobyggingen, tenkte jeg at jeg umulig kunne brukt dette spillet i en læringssituasjon, med tanke på at jeg selv ikke klarte å bygge en bro uten broken links. I ettertid tenker jeg derimot at dette kanskje kan være et spennende spill for elever i barneskolen for eksempel. Læreplanen for Naturfag sier jo at elever etter 4.årstrinn skal kunne:

• planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt.
• beskrive konstruksjoner og samtale om hvorfor noen er mer stabile og tåler større belasting enn andre.

Her er altså ett av FV7 sine kriterier for å lykkes med dataspill i skolen oppnådd. Videre må læreren sette seg godt inn i spillene som anvendes, og med tanke på tid og energi jeg har brukt til å få disse broene til å bestå testene, vil jeg tørre påstå at jeg har satt meg ganske godt inn i spillet, og mener at de fleste elever vil finne dette spillet spennende og lærerikt. Spillet er ganske enkelt å forstå. Det er lett å bygge broene, det er selve testene som er vanskelige. Men jeg tror likevel at mange av elevene vil ta denne utfordringen ganske kjapt, og de som er litt mindre praktisk anlagt, kan jo få litt hjelp til å få til den første broen, så går mye av seg selv etter det vil jeg tro. Det gjorde det i alle fall for meg.

Alt i alt et artig spill for de som liker slikt, og et utfordrende spill for oss andre. Ü

Informasjonskompetanse, Netvibes

Netvibes er et ganske praktisk verktøy når det kommer til å holde seg oppdatert. Ved å samle på aktuelle RSSer, kan man enkelt holde seg oppdatert uten å måtte søke etter temaet på nytt. Dersom de finner et interessant nettsted eller en interessant artikkel, kan de se om nettstedet tilbyr RSS, og dermed samle på denne på Netvibes. Da får de enkelt oppdateringer og flere artikler om temaet inn på sin konto.

Det som er en fordel dersom elever skal bruke Netvibes og RSS, er at de vet hva som er relevant, og at de vet hvilke sider som er seriøse og som byr på informasjonsrikt stoff. Dersom elevene samler på alt for mange RSSer, blir Netvibes også fort uoversiktelig, og det er derfor en fordel at elevene er klar over hva slags informasjon de er ute etter, og hvilke sider de kunne tenke seg å få denne informasjonen fra. Netvibes er derfor et svært nyttig verktøy ved prosjektarbeid og andre oppgaver hvor man må finne mye informasjon.

Jeg har selv prøvd å gjøre meg litt kjent med Netvibes. Gjennom leksjonen skulle vi samle på ulike RSSer, for så å legge de inn i en konto på Netvibes. Jeg prøvde også å bli litt kjent med andre programmer på dette nettstedet. En kan for eksempel se hva slags vær det er enkelte steder i verden, samt legge inn huskelister, kalender og forskjellig andre ting.

Min Netvibes-konto finner du her.

Netvibes har mange små programmer som gjør at det blir spennende å sitte å "fikse" på kontoen sin. Det at det er så mye annet spennende der, gjør at man ikke blir så fort lei, og man kan hele tiden oppdatere ting på siden sin.

Sammensatte tekster

Etter å ha lest gjennom leksjonen om sammensatte tekster syntes jeg at Glogster virket som et spennende verktøy til å bruke i skolen. Her kan man lage en slags veggavis hvor man i tillegg til bilder og tekst også kan ha med lydfiler, filmer og lenker til andre nettsteder. Jeg ble fort imponert over mulighetene dette verktøyet hadde å by på. Dersom man som lærer oppretter en konto på Edu-versjonen av Glogster, kan man ha inntil 200 elever registrert på sin konto.

For å vise til bruksmulighetene til dette verktøyet har jeg valgt to kompetanse mål etter 7.årstrinn. Det ene som gjelder for norskfaget lyder som følger:

"Eleven skal kunne lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy." (LK06:47)

Det neste kompetansemålet som omhandler faget RLE lyder slik:

"Eleven skal kunne diskutere rasisme og hvordan antirasistisk arbeid kan forebygge rasisme." (LK06:77)

Om jeg hadde sett nøyere etter på de andre fagene også, så hadde jeg antakelig funnet flere kompetansemål hvor man kunne benyttet seg av glogster som et hjelpemiddel.

Ut ifra de to kompetansemålene jeg valgte meg, kan elevene arbeide med et prosjekt hvor de skal lære om rasisme og hvordan dette kan forebygges. Prosjektet skal presenteres som en veggavis i Glogster.

Å få jobbe med prosjekter på denne måten tror jeg kan være en stor motivasjonsfaktor for elevene. De kan kombinere bilder og tekst med lyd og filmer. Dette gjør det muligens mer spennende for de som skal se presentasjonen etterpå også.

Jeg begynte på en presentasjon i Glogster, og denne kan du se her:
http://dahlean.glogster.com/oevingsoppgave/

Det er selvsagt ikke en ferdig presentasjon, men siden poenget med dette innlegget er å bli kjent med verktøyet og å formidle bruksverdien videre, så jeg ikke noe poeng i å fullføre presentasjonen helt.


------------------------------------------------------

Kilder:

UFD (2006) Kunnskapsløftet: Fag og læreplaner for kunnskapsløftet. Undervisnings- og Forskningsdepartementet

Geotagging

I dette blogginnlegget skal jeg lage meg et nettalbum hvor jeg skal geotagge bildene jeg laster opp. Jeg begynte med å laste opp tre bilder fra ulike steder i Picasa Nettalbum.

Deretter velger jeg ett og ett bilde for å plassere det i et kart. Da klikker jeg på "Legg til plassering" helt til høyre på siden:

Da kommer det opp et kart hvor man kan søke på stedet man er ute etter. Siden de ikke finner Runde i kartet, søkte jeg på Hareid:

Jeg merket øya Runde med en rød pil som du ser over her. Dette er da stedet bildet ble tatt. Jeg gjorde det samme med de to andre bildene.

Det ferdige kartet med alle taggene ble slik:

Et bilde ble tagget på Runde i Hareid, ett på Tueneset i Ålesund og det siste på Kaldhussætra i Norddal.

Det publiserte nettalbumet finner du her.

Tenkeverktøy 1

I denne leksjonen om tenkeverktøy skulle vi prøve ut mulighetene som ligger i et nettbasert tankekartverktøy. Vi skulle lage et tankekart i Mindomo om et valgfritt tema. Da jeg tar Naturfag ved siden av DKL, valgte jeg å lage et tankekart basert på sansene våre.

Slik ble tankekartet:






















Tankekartet finner du her.

Øvingsoppgave til leksjon 2.

Her finner du det som gruppe 1 kom frem til i øvingsoppgaven til leksjon 2.

Nettsamfunn i pedagogisk bruk

De siste årene har det blitt opprettet svært mange nettsamfunn. Selv har jeg vært innom en rekke av disse. Eksempler er Blink, biip.no, nettby og facebook. Det er helt klart fordeler med slike samfunn. Det gjør det enklere for folk å holde kontakt med venner og bekjente, og en kan lettere holde seg oppdatert på hva som skjer i verden.

Det er også noen ulemper med slike nettsamfunn, blant annet at det skjer på nettet, og da er det lett for folk å lage "falske" profiler hvor de kan gjøre mye ugang. Svært mange barn ned i barneskolen til og med blir medlem av slike nettsamfunn, og hvilke garantier har man for at disse ikke blir kontaktet av useriøse folk med onde hensikter. Det lurer altså mange farer på slike nettsamfunn.

I samband med denne øvingsoppgaven skulle vi melde oss inn i tre nettsamfunn, deriblant del og bruk. Dette er et nettsamfunn for lærere. Det finnes mange muligheter i dette samfunnet. En kan melde seg inn i grupper. En gruppe heter for eksempel Smartboard. I denne gruppen kan en få tips og informasjon om bruk av smartboard. Samfunnet kan altså være svært nyttig for lærere. De kan få tips av andre og også dele tips med andre.

Facebook er et samfunn som er veldig i vinden nå. Og dette samfunnet kan også ha uante muligheter når det kommer til pedagogisk arbeid. Svært mange elever er medlem av facebook, og dette gjør at en kan opprette en gruppe for klassen hvor man kan ha fagstoff, og elevene kan spørre læreren om hjelp og få svar selv om det er etter skoletid. Dette innebærer da at læreren må være nokså aktiv i dette samfunnet, og sjekke gruppesidene relativt ofte. En kan også bruke gruppsider til å publisere ulike tilsetninger.

Det jeg har funnet ut om Nettby er at jeg synes det er et litt useriøst nettsamfunn. Jeg ville ikke brukt det i noen som helst skolesammenheng. Svært mange useriøse medlemmer sender meldinger som er veldig på kanten. Det er også veldig lett å lage seg useriøse profiler, og derfor mener jeg det er lite fornuftig å bruke dette som et pedagogisk hjelpemiddel. En kan forsåvidt lage seg grupper for klassen, men en kan ikke låse profilen sin på samme måte som en kan på facebook, og derfor mener jeg det er bedre å bruke facebook fremfor Nettby når det kommer til bruk av nettsamfunn som pedagogisk hjelpemiddel.

Refleksjon rundt delemnet "Hensyn"

Leksjonen om hensyn tar først og fremst for seg det med å publisere bilder. Dersom du skal publisere et bilde er det et par ting du må ta hensyn til, og dette er at du må ha tillatelse fra:

• personen som har tatt bildet (eieren av bildet)



• personer som er i fokus i bildet (personvern)
  

Dette er noe jeg tror svært få personer tar hensyn til når det kommer til Internettsider som Facebook hvor de laster opp bilder av venner og bekjente uten å egentlig ha tillatelse fra dem. Bilder som ligger på Facebook er lett tilgjengelig for svært mange mennesker i hele verden. De kan lagre bilder som de kommer over der. Personene i bildet har ingen garanti for hvem som bruker bildene av dem, og hva de bruker bildene til.

Det er derfor veldig viktig å ha lover som beskytter mennesker som eier bildet og som er avbildet i det. Åndsverklova tar for seg rettene til eierne av bilder og andre verk, mens personvernsloven tar for seg rettene til mennesker som er blitt fotografert.

Det med å ta hensyn til både fotograf og personer i bildet er en stor utfordring i skolen. Skoler har ofte en hjemmeside (læringsplattform) hvor mange lærere synes det er "koselig" å publisere bilder fra forskjellige arrangement som blir arrangert på skolen. Men er dette noe de uten videre kan gjøre? Selvsagt er det ikke i strid med loven om opphavsrett da det er læreren som tar bildet og som publiserer det. Men kan læreren publisere bilder av elevene uten at elevene og elevenes foresatte gir tillatelse til dette? Det er vanskelig for lærerne å vite om elevene og foresatte synes det er greit at det blir lagt ut bilder av eleven på Internett. Datatilsynet har en oversikt over regler for publisering av bilder av barn og ungdom. Dersom barnet er under 15 år er det foreldrene som må samtykke i at bilder blir publisert, og dersom barnet er over 15 år, kan eleven selv gi samtykke til at bilder blir publisert.

Det læreren kan gjøre er å avklare med elever og foresatte i begynnelsen av året om de synes dette er ok eller ikke. Dette kan de gjøre ved å sende ut et skjema hvor eleven (dersom eleven er over 15 år) skriver under på at han eller hun synes det er greit at det publiseres bilder av han eller henne på Internett. Dersom eleven er under 15 år, må foresatte skrive under på skjemaet.

Når det kommer til klassebilder tatt av profesjonelle fotografer mener jeg at det er litt ulogisk at fotografen ene og alene skal ha opphavsrett til disse bildene. Skolene kjøper jo bildene, og da mener jeg at de også kjøper retten til å bruke disse til det de måtte ønske, som f.eks å publisere de på skolens hjemmesider.


Bildet med barna som lekte på lekestativet kunne jeg ikke publisert uten å ha fått tillatelse av Kjell Antvort da det er han som har tatt bildet og er faren til barna i bildet. Om det derimot var jeg som tok bildet og barna på bildet var elevene mine tenker jeg at jeg kunne publisert det siden en ikke kan se ansiktene og dermed heller ikke kan gjenkjenne barna på bildet. Det vil da ikke stride imot personvernsloven, og bildet kan publiseres uten tillatelse fra personene i bildet.

_________________________________________

Kilder:

Datatilsynet ( http://www.datatilsynet.no/templates/article____881.aspx )

Lyd 1 DKL 101

Jeg skal være ærlig å si at det å bruke lyd i undervisning ikke har vært noe jeg har tenkt på tidligere. Dette er noe av det jeg liker med dette kurset. Det åpner øynene våre for "nye og mer spennende" undervisningsmetoder.

Det er helt sikkert utallige ting man kan bruke lyd til i skolen, men no av det jeg har tenkt mest på er f.eks. å lage lydbok av en fortelling klassen har laget sammen. Eller det å bruke lyd til språklæring eller å øve inn lyder for de minste elevene som f.eks. sliter med å si r-lyden, s-lyden eller andre "vanskelige" lyder.

Da jeg gikk på grunnskolen kan jeg ikke huske at vi har brukt noe lyder i undervisningen i det hele tatt. Det nærmeste vi kom lydfiler var vel gjerne lydbøker, men det var svært sjelden de ble tatt i bruk. Når jeg kom på videregående var vi en sjelden gang (vi var der kanskje fire ganger i løpet av tre år på videregående) i blant på språklab i tysk- og engelstimene. På språklaben fikk vi lese inn en tekst og deretter høre teksten. Dette var helt nytt for meg, men jeg fant metoden svært læringsrik. En får høre hvordan en selv høres ut når en snakker et annet språk, og på denne måten lære hvilke ord en uttaler litt feil og hvilke ord en uttaler bra. Det å være på språklab kan altså være en veldig god undervisningsmetode, men da bør en kanskje være der litt oftere enn det vi var i løpet av tre år på videregående.

Det finnes sikkert mange andre måter en kan bruke lyd i undervisningen, men dette var noe av det jeg tenkte på nå.

Arbeid med regneark - Exel

I løpet av mine år i grunnskolen har jeg ikke vært borti mye arbeid med regneark. Først på videregående i økonomi-timene fikk jeg ta i bruk dette som verktøy til å sette opp budsjett og regnskap. Det å sette opp budsjett og regnskap er jo som dere skjønner en måte man kan bruke regneark. Men jeg vil også prøve å bruke det til å hjelpe elever med å øve inn gangetabellene. Faget jeg har valgt er altså matematikk, og klassetrinnet jeg valgte å ta for meg er 4. årstrinn.

Matematikkdelen i Kunnskapsløftet sier at elever etter 4.årstrinn skal kunne bruke den vesle multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar. (LK 06: 62)

Her ser en at elevene skal kunne gangetabellen opp til 10, også kalt den vesle multiplikasjonstabellen. I denne sammenheng ser jeg at regneark, i mitt tilfelle Microsoft Exel, kan være et svært nyttig hjelpemiddel i innøvingen av denne tabellen. En kan enkelt lage en gangetabell. La meg ta 1-gangen som utganspunkt. Da lager vi en tabell over 1-gangen, legger inn formler osv. Etter at tabellen er laget, kan elevene enkelt bare ved å bytte ut ett tall, få opp en helt annen tabell, f.eks 5-gangen.

Jeg har laget et eksempel i Microsoft Exel 2007. Det kan du finne her.

Med dette eksempelet får de vite med en gang om svaret er rett eller feil. Om de får rett, kommer det frem Flott i cellen bak der de svarer. Dersom de svarer feil, vil det stå Feil i cellen bak svaret deres, og de kan prøve på nytt. Selv om de vil øve på en annen gangetabell, trenger vi ikke endre på noen av formlene. Eleven må bare endre tallet i en celle, så forandrer hele tabellen seg, og eleven kan øve inn en ny gangetabell. Dette gjør Exel til et veldig lettvint hjelpemiddel når det kommer til å øve inn gangetabeller.

___________________________________________________

Kilder:

Kunnskapsdemartementet. 2006. Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

Øvingsoppgave, arbeid med redigering av bilder.

Bilde i breddeformat:










Dette er det originale bildet jeg tok. Motivet er ikke helt på midten, men det ligger ganske nært.









Her har jeg flyttet hovedmotivet i forhold til tredjedelsregelen. Her ser det ut som motivet er nærmere enn i det opprinnelige bildet. Jeg mener altså at motivet, altså hunden, kom mest til sin rett i det bildet hvor jeg plasserte motivet i forhold til tredjedelsregelen.

Bilde i kvadratisk format:












Her har jeg gjort bildet om til kvadratisk format. Her ser du også at motivet ikke er helt på midten, men det er nært nok.













Her har jeg plassert hovedmotivet etter tredjedelsregelen i det kvadratiske formatet. Også her ser man at motivet kommer nærmere enn den var i utgangspunktet.


Andre komposisjonsmessige virkemidler:










Her har jeg fremhevet skyggelagte og lyse områder i bildet. Jeg synes at motivet ble veldig fremhevet når jeg gjorde dette.










Her har jeg lagt motivet i bløtfokus. Da blir området rundt motivet uklart, mens selve hovedmotivet blir klart. På denne måten kommer det mer i fokus. Jeg synes det siste bildet fremhevet hovedmotivet mest. Resten av bildet kommer veldig dårlig med i dette bildet. I det første bildet derimot, kommer bakgrunnen også tydlig med, selv om hovedmotivet fremdeles er i fokus. Derfor likte jeg best det første bildet hvor jeg fremhevet de skyggelagte og lyse områdene i omgivelsen. Bildet er fremdeles likt det originale bildet. Det andre bildet derimot er ikke så veldig likt det originale bildet da hele bakgrunne på en måte blir "tatt bort".

Vurdering av bilde funnet på nettet:

Link til bildet finner du her.
Dette bildet har på en måte en horisontal linje i midten av bildet. Denne linjen fungerer som en symmetri. Motivet speiler seg over denne linjen. Skillet mellom vannet og land fungerer som den horisontale linjen. Fjellet og landskapet speiler seg over denne linjen og i vannet.

Jeg synes det var et veldig fint bilde. Jeg likte godt måten fotografen har fått med motivet i bildet, og fargene var svært fine. Fotografen har fått frem på en svært tydelig måte at det er et bilde som handler om høst.

Øvingsoppgave 2: Digitale tekster, plagiat

Den siste tiden har Internett blitt mer og mer vanlig i alle hjem. Dette er på veldig mange måter svært postitivt, men det følger også noen ulemper med Internettet. Tilgangen til Internettet gjør også at elevene får tilgang til tekster som er publisert på nettet. De kan altså levere inn andres produkter, eller deler av andres produkter. Det er vanskelig for lærere å oppdage plagiat, og derfor bør lærerne satse på å lære elevene om plagiat og kildebruk.

Det er viktig at elevene lærer at det å levere andres produkter er det samme som å stjele. For det er stjeling på lik linje som det å laste ned musikk ulovlig er å stjele. Det er viktig at lærerne bruker litt tid på å innføre elevene i kildebruk. Dersom de vil bruke deler av noen andres produkt, kan de føre opp kildehenvisninger. På denne måten respekterer de at det er noen andres produkt, men de får likevel bruke det i sin egen oppgave.

Det programmet som ble presentert i diskusjonen, Ephorus, kan muligens hjelpe lærerne til å ta elever som plagierer andres tekster. Men jeg tror også at dette programmet kan forebygge en del plagiering. Dersom elevene vet at læreren bruker et slikt program, kan det virke skremmende for elevene, og dette kan forhindre at elever prøver seg på slik juks. Likevel tror jeg ikke at det vil stoppe all plagiering. Noen elever vil kanskje likevel prøve seg på juks, enten fordi de er sent ute til en innlevering eller fordi de rett og slett mangler motivasjon til å jobbe med oppgaven sin.

Læringsressurser på Internett, øvingsoppgave 1

Jeg har veldig lite erfaring med bruk av IKT i undervisning og sånn generelt ellers også. Lærere som har litt greie på hvor man kan finne inspirasjon og oppgaver til de ulike fagene på Internett har en stor fordel. Man kan finne mye bra stoff hvis man leter. Jeg har lett litt, og funnet frem til tre sider jeg synes er svært gode å bruke i skolen.

Den første skolerelaterte internettsiden jeg vil nevne er naturfag.no. Dette er som dere ser en internettside som lærere som underviser i naturfag kan bruke. Når du kommer inn på siden, er det svært oversiktlig. Du kan velge mellom naturfag for ungdomsskolen, barneskolen eller naturfag i høyere utdanning. Går du inn på naturfag for barneskolen eller ungdomsskolen, kan du finne ulike læringsressurser, metoder og mye mer. Dette er altså en svært god side for naturfaglærere.

Den neste internettsiden jeg vil nevne er gyldendal.no. Her kan du gå inn på alle de forskjellige fagene, jeg har valgt matematikkfaget. Gyldendal.no/multi har mange nettoppgaver for 1-7 trinn. Oppgavene følger kapitlene i gyldendal sine lærebøker, Multi. Dette gjør at det blir lett for læreren og elevene å finne frem til aktuelle oppgaver. De går bare inn på sitt trinn, deretter finner de det kapitlet de holder på med, og jobber med oppgaver derfra. Dette er en fin ressurs for både lærerne og elevene.

Den siste siden jeg vil nevne er skolenettet.no. Dette er en side hvor du kan velge hvilket fag og også hvilket trinn du vil jobbe med. Her kan du finne læreplaner, spill og andre ressurser du måtte ønske. Dette er en side som er mer beregnet for lærere enn gyldendal sine sider føler jeg.

Det å jobbe med data i grunnskolen har jeg erfart er veldig lystbetont for elevene. De blir mer engsjerte og motiverte med en gang det kommer en datamaskin inn i bildet. Trolig er dette fordi eleven lengter etter en "avkobling" fra den "typiske" klasseromsundervisningen. Jeg har merket at elever blir mer positivt innstilt til oppgaver som de får jobbe med på datamaskiner. Dette mener jeg vi lærere bør utnytte for det det er verdt.


__________________________________________________

Kjelder:

http://www.naturfag.no/

http://www.gyldendal.no/

http://www.skolenettet.no/

Dataansvarlige i skolen

Fredag 18.09 diskuterte jeg og noen medstudenter hvilke krav en kan stille til IKT-ansvarlig på skolen og om det bør være en IKT-ansvarlig på skolen. Dette er hva vi kom frem til:
Øvingsoppgave 3.

DKL101NN, digitalplattform, datavirus

Hva er risikooppførsel i forhold til datavirus?


Nå når Internett er blitt mer og mer vanlig på datamaskinene i skolene, blir det viktig at både lærerne og elevene blir gjort oppmerksomme på farene med å få virus på datamaskinene. Ikke alle virus er like ødeleggenede, men de kan være til stor irritasjon for de som skal bruke maskinene senere. Derfor bør elever få en innføring i akkurat dette med faren for å få virus på maskinene. De bør få vite litt om hvordan virus kan bli overført til maskinene de bruker. Ved å klikke på linker som blir sendt dem på nettet, eller gå inn på useriøse Internettsider, kan det dukke opp mye rart på maskinene.

Skolene trenger gode virusprogram som kan oppdage og fjerne virus om de skulle dukke opp på maskinen. Om skolene ikke sørger for at datamaskinene har gode og oppdaterte virusprogrammer på datamaskinene, vil maksinene etterhvert bli fulle av virus. Dersom datamaskinene får mye virus, vil de jobbe mye saktere, og elevene og lærerne vil kanskje ikke ha så stor nytte av de. I verste fall, dersom maskinene får det rette viruset, kan de bli ødelagte. Datamaskiner kan med fordel brukes i undervisning, og det er derfor viktig at maskinene er brukendes, og at de har et oppegående virusprogram.